Statholdergaarden er mindre kjent enn Bagatelle. Den regnes for Norges nr. 2. Nest best altså. Men ennå et stykke igjen til Bagatelle-nivå, mener nå vi. Faktisk hakket bak Le Canard også. Dette er konklusjonen til femstjerner.no etter å ha opplevd et delvis kulinarisk mesterstykke. Vi synes igrunnen dette med tredjeplassen var rart ettersom vi er fan av Stiansens matkonsept, og sier ja og amen hver gang vi blar i en av kokebøkene hans.
Torsken var i verdensklasse. Og resten levde opp til den ene michelinstjernen. Dvs det var flere av rettene som kunne hevde seg blant restauranter med tre stjerner.
Likevel, vi fikk ikke den samme følelsen av å sprenge matgrenser som på Bagatelle. Mer solid enn transcendent.
Hyggelig service som nok manglet litt på spontanitet og utholdenhet. Det er bedre med en stotrende & keitet servitør i startfasen som skinner av glede senere på kvelden enn en overstrømmende servitør med velkomstdrinken i hånden som knapt gidder si ha det til slutt. Servicen på Statholdergaarden var igrunnen midt mellom, med en viss senkning på slutten av kvelden.
Det er nesten teit å innrømme det, men vi syntes ikke Cleopatrasalen var så spektakulær som 360 gradersvisningen på nettet. Live var det noe blasst og slitent over rommet. Fint? Ja. Vakkert? Ja, det også. Men samtidig litt trøtt.
Men bevares, ikke engang en håndfull restauranter i Norge er i nærheten av kvaliteten på Statholdergaarden. Og kanskje bare ti i hele Skandinavia. På den andre siden, Bent Stiansen ble jo Norges første verdensmester i kokkekunst. Da forventer man faktisk enda mer.
Leave a Reply