Restauranten er oppkalt etter Brasils siste konge. Interiøret kan karakteriseres med ett ord: ”Bløtkake.” Den engelske baren (Windsor Bar) som er plassert like før man entrer restauranten, er et must, og prisene for en drink latterlig rimelig i forhold til den storstilte atmosfæren.
Da vi spiste på Grand Hotel do Porto, var det kun to andre gjester. Servitøren klarte ikke å skjule at han var småsur på oss fordi vi ankom for seint. Når maten først kom på bordet, var all misnøye borte.
Svinefileten var kjempegod, mandelmoussen prima, atmosfæren oste av forgangen storhet og servitøren ble stadig mer og mer virtuos. Til slutt ble han personlig og påsto at hans katolisisme ble stadig mer individuell: – Now I talk mostly to God on my own!
PS. Spiste der på nytt i oktober 2014, og ble noe mindre imponert.
Leave a Reply