En forsmak på paradis

Villa Paradiso åpnet med brask og bram! Sjelden har vi sett en mer spektakulær åpning med gjester som stod i lange rekker utenfor Torgalmenningen for å sikre seg et bord. Til og med de med bord måtte tidvis vente i køen.

Det virker som om pandemien har fortalt oss at det med å gå ut og spise sammen med gode venner er noe som løfter sjelen, til tider langt inn i paradiso.

Nå var maten veldig god, men ikke på et slikt nivå at man hørte engler synge. Min Vitello Tonnata (192 kr) kunne kanskje løfte sjelen opp mot tredje, fjerde himmelkrets mens Pizza Parma (209 kr) var mer jordisk: saftig og myk og velsmakende. Parma-skinken var svært mør, og god reklame for de som ellers kanskje aldri drister seg til å prøve noe annet enn Strandaskinken. Min venninne mente at hennes korte pasta (Garganelli, 218 kr) var fyldig på smak.

Det tok litt lang tid mellom forrett og hovedrett. Ellers var servicen helt ok, slik som den ofte pleier å være på slike konseptsteder. Nå sier jeg ikke «konseptsted» på en nedlatende måte. Dette stedet med sine lyse bjørkepanelaktige vegger og art deco interiør, liver opp og liksom drar gjestene ut av seg selv slik at de ikke helt vet om man er i Bergen eller i Roma.