IKEA – på matfronten

Restauranten på IKEA er folkhemmets absolutte sentrum. Dette er sosialdemokratiets absolutte triumf. Alle har råd til å spise på IKEA, og alt er lagt til rette for at familiene kan komme i lag, først shoppe, så spise.

Når det gjelder det å handle, synes jeg IKEA har tapt seg de siste årene. Alt for mye brunt og stygt og minimalistisk. Før kunne man velte seg i virkelige staselige sofaer og lenestoler, nå virker det som om de er laget av noen som strøk i kunst i håndverk.

Når det gjelder maten, er det imidlertid framskritt å spore. Min Fish & Chips til 119 kroner var virkelig god. Jeg studerte torske-stykket nøye og kunne ikke se annet enn at fisken var topp kvalitet – også smaken. Tilbehøret ellers var ok+. Min venninnes Raspeballer (139 kr) var også meget god. Hun torde knapt innrømme det, men mente det kanskje var de beste raspeballene m/tilbehør som hun hadde spist. Gratis påfyll av brus trekker også opp.

Nå er det vanskelig å vurdere servicen særlig inngående når det er self-service, men det lille man fikk av feedback, var smilende øyne og hjelpsomhet.

Ellers sitter man ukomfortabelt. Bordene og stolene er virkelig dårlig reklame for IKEAS eget vareutvalg. Hvem vil sitte så hardt og ukomfortabelt i sitt eget hjem? Jeg lengter virkelig til normaltilstander på møbelfronten der et mer klassisk design møter komfort. IKEA fører an med hensyn til bærekraft, det bør de også kunne klare med design.