En følelse av teflon

Vetrelidsallmenningen 4 har huset flere kafeer og restauranter, ja, til og med en antikvitetshandel på 1980-tallet. Kvaliteten på spisestedene har gått fra det latterlige til det subtile. Luddi hører nok mer til midtsjiktet av stedene. Det var noe teflonaktig over stedet. For eksempel servitører som spurte om vi likte maten, men som ikke helt var til stede da de spurte, og var langt borte da man forberedte en passende oneliner.

Menyen var ikke særlig spennende. Mye brød. Dansk rugbrød er for meg ingen delikatesse, det er noe tungt og smakløst, noe man tyr til når man vil slanke seg. Skagenrøren var ok, men Liten rugbrødsandwich m/svineribbe (129 kr) var nærmest en prøvelse å spise opp. Kjøttet avga nesten ikke smak, og svineribbe passet definitivt ikke sammen med det danske rugbrødet. Her kan det ikke vært mye smaking fra kokkenes side.

Det som berger Luddi er det flotte lokalet. De lett brutalistiske murveggene er intakte; stoler og sofaer er virkelig stilige og gjennomtenkt satt sammen. Her fikk man ikke noen teflonfølelse, her oser stedet av noe virkelig og noe vakkert – på senmoderne vis.